Visjon: Trygghet og mangfold - med muligheter for alle

English version
  English version

 

 

 


 

 

 

 

 

 

 

 


 
 


OPPDAGELSESFERD LANGS NORSKEKYSTEN

For tredje år på rad arrangerte Oslo Røde Kors Nettverksarbeid seiltoktet som i år gikk langs Helgelandskysten. Deltagerne bestod av både innsatte, løslatte, ansatte og frivillige. Båtene som ble benyttet var to tradisjonelle fembøringer.
"Pass på, vi går under!" og "Sett halsen!" var uttrykk som vakte latter i starten, men etter noen dager ble ordrene utført med den største selvfølgelighet.
___________________________________________________________________________________________
Tekst og foto: Knut-Erik Rønningen, publisert 25.07.08.(Alle bildene er hentet fra filmopptak gjort under turen).

-Det har vært en eventyropplevelse og oppdagelsesferd langs norskekysten på steder som folk aldri hadde forestilt seg at fantes engang, oppsummerer toktleder Wiggo S. Larsen, til daglig rektor på Fosen Folkehøgskole. -Det er artig å ha med seg folk som oppdager den fantastiske kystnaturen for første gang og ser hvilke muligheter som ligger der. Og det har vært en utrolig artig og inspirerende gjeng å være på tur med!

Likeverdig forhold
-Vi ønsker å trekke folk ut av en situasjon, gi folk nye opplevelser og erfaringer, la de oppleve ting de ellers ikke hadde fått mulighet til, sier Stian Estenstad, leder for Oslo Røde Kors Nettverksarbeid (ORKN) og initiativtager til seiltoktet. -Vi er ikke her for å fortelle folk hva de skal gjøre med livet sitt, vi er for å hjelpe folk igang med å finne ut hva de vil gjøre ut av livet sitt. Derfor prøver vi å legge til rette for at folk skal få noe å fylle fritida med. Men dette er bare en liten del av det vi driver på med, understreker han.

ORKN har over 60 frivillige som bruker litt av fritiden sin til å hjelpe folk som har falt utenfor tilbake til samfunnet igjen. -Vi begynner under siste del av soninga når det er noen måneder igjen. Etter å ha tatt intervjuer av begge parter sånn at vi kjenner de litt, kobler vi de opp mot hverandre. Målet er å finne en god kobling, folk med felles interesser, forteller Eva Lorange som er den andre av de to ansatte i ORKN.

-Ordningen gjør at de kan være med på aktiviteter som er vanskelig og oppsøke aleine, og gjennom den frivillige møter de nye mennesker. Vi er opptatt av at forholdet mellom den frivillige og deltageren er så likt et kamerat forhold som mulig. Dettte er ikke noen støttekontakt ordning, men en venn som kommer på besøk og gjør ålreite ting med deg sammen på fritida. Det skal være et likeverdig forhold, avslutter Eva Lorange.

Gruet seg
Denne seilasen startet i Brønnysund og endte opp en uke senere ved Utøy rett utenfor Trondheim. I løpet av denne tiden ble folk kjent på en helt annen måte enn de får mulighet til ellers. -Det blir ikke det samme som å sitte på cella og prate nei, sier Tom som er med som frivillig. -Ungene har flytta ut og jeg fikk brått mye tid til overs, forklarer han, som et innfall gikk jeg på et infomøte og endte med å melde meg til tjeneste for nettverksarbeidet. Og det handler ikke bare om å gi, man får også mye tilbake, forteller han og skotter bort på Gerhard som har to måneder igjen til løslatelsen.
-Selv om jeg har gledet meg til turen har jeg grua meg litt også, for det er jo mange nye mennesker å forholde seg til, men det var ikke så ille som jeg trudde. Turen har vært helt suveren! Å komme seg ut fra cella og ut på det åpne havet har vært enestående. Oppfører du deg pent inne så får du belønning for det! Vi blir jo bedre kjent på en sånn tur, det blir lettere å prate sammen, sier Gerhard som har fått Tom til å kjøpe seg sykkel. De planlegger å sykle sammen når Gerhard kommer ut, så i dette tilfellet er det faktisk deltagereren som har fått den frivillige til å skaffe seg en ny hobby.

 

 


ORKN-leder Stian Estenstad og toktleder Wiggo S. Larsen er like blide selv om fiskelykken ikke var den største akkurat her.


Gerhard med en pen torsk. Fisket var så godt at problemet var å
stoppe før det ble mere fisk enn vi klarte å spise.


Gerhard og Tom synes det er lettere å bli kjent på tur enn på ei
celle.


De fleste overnattingene foregikk i telt, men siste natta ble tilbrakt
på Kjeungen fyr rett utenfor Utøya.


Marius, kaptein på Skårungen, demonstrerer hvordan man gjør
sitt fornødne til havs. Særlig jentene syntes dette var problematisk...

 


...stor var derfor gleden ved synet av dette lille huset på en av øyene vi overnattet på.


Betjent Eileen, frivillig Gitte og ORKN ansatt Eva Lorange nyter
solnedgangen.

 


Fembøringen Munin i sine naturlige omgivelser.

Solnedgang ut mot det åpne havet.

Mørkere enn dette blir det ikke så langt nord i slutten av juni.

 

LINKER:
Fosen Folkehøgskole   Røde Kors Nettverksarbeid