
_________________________________________
Tekst: Vegard Karlsen. Foto: Knut-Erik Rønningen.
Publisert 02.01.08.
Vi er noe forundret over at ikke flere fengsler i Norge har kopiert MASH, men kanskje har det noe å gjøre med at her kan det synes som om hverdagens praksis har vært viet større plass enn overskriftene og visjonene. Vi siterer forsker Yngve Hammerlin, som i sin hilsningstale til jubilanten valgte å karakterisere MASH på denne måten: ”Et stillferdig, omsorgsrettet tiltak som er veldig preget av en sterk humanistisk forankring. Her tar man på alvor det som er menneskets vesenskjennetegn, nemlig at mennesket skal vokse i trygghet og i sosialt samvirke. Mennesket er i sitt vesen sosialt. Når det gjelder menneskets utvikling må man bygge opp om behov, og gjennom behovene skapes det motivasjon.”
Det var flere talere som ønsket å hylle MASH under tilstelningen, som fant sted i deres nyoppussede lokaler på ”Bayern” (avd.B). Personer med betydelig innsikt i hva et fengsel er og hvordan det fungerer, fra regionsdirektør til representant for de ansatte på MASH. De var alle inne på hvilken betydning et slikt tiltak har, ikke bare for dem som får plass her, men for hele Oslo fengsel. En av talerne var en tidligere innsatt som fikk plass på MASH i en periode for noen år siden. Han startet med å hilse fra sin mor, hun var hans sannhetsvitne på hvilken betydning MASH hadde hatt for ham i en vanskelig tid: ”Jeg opplevde virkelig soningsprogresjon de seks månedene jeg var på MASH. I løpet av denne tiden fikk jeg tilbake min hverdagskvalitet.”
Direktøren i Oslo fengsel, som selv har vært sterkt involvert i prosjektet helt fra starten av, la vekt på de utfordringer MASH representerte den gangen det kom, og hvilken innsats som ble gjort av personer på flere nivå for å få dette i gang. Det har heller ikke vært lett å holde MASH i gang, med kryssende behov og meninger om fengselets drift og innhold. Det har imidlertid vært mye å lære av prosessen, og MASH står i dag sterkere enn noen gang. |

Psykiater Jan Stang var mannen som foreslo å starte et prosjekt for innsatte som soner tungt.

Forsker Yngve Hammerlin evaluerte prosjektet i 1999/2000 og kom med mange nyttige innspill.
|
MER OM MASH
Bakgrunn og historie
I statsbudsjettet for 1995/96 tok Sosial- og helsedepartementet opp behovet for å gjennomføre utviklingsprosjekter i fengsler. Dette ga støtet til en prosess, der ønsket om å utvikle tiltak, særlig for innsatte som soner tungt, ble gjentatt i stortingsmeldingen ”Åpenhet og helhet” (1996/97). Psykiater Jan Stang, som arbeidet i Oslo kretsfengsel på denne tiden, så mulighetene som lå i dette. Han foreslo å gjennomføre et prosjekt i Oslo kretsfengsel, som fengselet het den gangen, og Are Høidal støttet ideen. Prosjektet startet i 1997 som et samarbeid mellom Helse- og sosialdepartementet, Justisdepartementet og Oslo kretsfengsel under tittelen ”Tverrfaglig fengselsprosjekt” (TFP). Det ble opprettet en styringsgruppe med Trine Normann fra Helse- og sosialdepartementet som leder, mens Trond Pettersen fra Oslo kretsfengsel ble leder for prosjektgruppen.
Prosjektet ble evaluert i 1999/2000 av Yngve Hammerlin og Egil Larsen fra KRUS, etter oppdrag fra Helse- og sosialdepartementet. Evalueringsrapporten, ”Tungtsonende”, er utgitt av KRUS i serien ”Dokumentasjon og debatt” (1/2000).
MASH har hatt tilhold i 4.etg. i A-blokka på ”Bayern” (avd.B) i Oslo fengsel fra åpningen i 1998 frem til høsten 2007. MASH flyttet nylig til nyoppussede lokaler i D-blokka, til den tidligere ”helseavdelingen”. Takket være omfattende bygningsmessige endringer og stor innsats fra MASH egne ansatte i forbindelse med oppussingen, i tillegg til hjelp fra fengselets driftsavdeling, har man nå fått meget gode og hensiktsmessige lokaler, noe som er en viktig forutsetning for å lykkes i arbeidet.
Mål- og idégrunnlag
Hammerlin og Larsen skriver i sin evalueringsrapport at målsettingen for prosjektet var ”å bedre denne gruppen innsattes (tungtonende, red. anm.) egne evner til å mestre oppholdet i fengselet og derved bidra til deres livskvalitet i den tiden de soner, samt øke mulighetene for en vellykket tilbakeføring til samfunnet etter endt soning”. Det ble lagt vekt på at prosjektet skulle være et tverrfaglig prosjekt, og at brukermedvirkningen skulle være i fokus under utviklingen av tiltak. Dette medførte både ideologiske og praktiske utfordringer i Oslo kretsfengsel, slik fengselet fungerte på denne tiden. TFP var gjennom sin virksomhet et foregangseksempel på disse områdene. Den sterke vektleggingen av brukerperspektivet og kravet om tverrfaglighet har etter hvert vist seg å være noen av de viktigste faktorene i utviklingen i hele Oslo fengsel, ikke bare på TFP/MASH.
Praksis
De ansatte på MASH går turnus, man kan derfor gi de innsatte et tilbud både for- og ettermiddag, hverdag og helg. Det er til enhver tid to ansatte på MASH, og man kan maksimalt gi tilbud til 6 innsatte om gangen i to skift; formiddag og ettermiddag (12 per dag). Man tar i mot innsatte fra hele ”Bayern” (avd.B), og inntak skjer som oftest etter henvendelser fra de avdelingene hvor innsatte bor om at det er noen som trenger et slikt tilbud. De ansatte på MASH hjelper også enkelte innsatte utenfor målgruppa, for eksempel unge innsatte eller innsatte i varetekt som er undergitt fullstendig isolasjon. Disse kan få tilbringe noe tid sammen med de ansatte i MASH lokaler når det ikke er andre innsatte der.
Det stilles ikke noe krav til produksjon eller deltagelse i programlignende tilbud på MASH. Derimot har man tilbud om flere ulike typer aktiviteter og også muligheten for å trekke seg tilbake til et ”stillerom” for å høre på musikk eller rett og slett ikke gjøre noe. Deltagerne oppfordres til å delta både sosialt og gjennom aktivitetstilbudet, men det skjer med utgangspunkt i de innsattes egne behov ut fra den situasjonen de er i. Psykiater Jan Stang, initiativtageren til MASH, oppsummerer kort og presist når han til slutt i sin artikkel ”Isolasjon” (Varetekshåndboken, del 3) skriver: ” Isolasjonens negative effekter motvirkes av meningsfulle aktiviteter og menneskelig kontakt.” |