Visjon: Trygghet og mangfold - med muligheter for alle

Om å være innsatt i Norge og i Storbritannia

Disse sidene blir oversatt av en tidligere innsatt med engelsk som morsmål, stor takk til han!

Oversetteren vår har også sonings erfaring fra England og har skrevet om sine personlige erfaringer og satt opp en sammenligning mellom Norge og England når det gjelder fangebehandling.

Direktør Are Høidal følger med på oversettelsen.

Noen betraktninger og sammenligninger fra en innsatt på Oslo fengsel.

Å være siktet, tiltalt og dømt for første gang, enten som skyldig eller, som mye verre er, for noe en er uskyldig i, kan uansett være en uhyre tung og dramatisk påkjenning. Dette gjelder uansett om man 'fortjener' straffen eller ikke, og om man er fra Norge, Nigeria, Latvia, Serbia, Storbritannia eller andre steder. Slik er det i alle fall for de aller fleste førstegangsdømt, og uansett alder.

Og under den foregående rettsprosess kan det ta ganske lang tid før man virkelig er i stand til å ta innover seg at saken gjelder jo deg selv.

Dersom saken er spesielt alvorlig vil dine relasjoner til familien, arbeidsgiver, venner, medlemmer i foreninger og organisasjoner du tilhører, osv. aldri bli det samme fra det øyeblikket din arrestasjon blir kjent - uansett om man blir dømt eller ikke, og om man er dømt riktig eller feilaktig. Dette gjelder om man opplever 100% støtte fra familien og venner eller ikke. Det samme vil være tilfellet for de som støtter deg fra utsiden av murene.

Tross sjokket og dine første antagelser av konsekvensene for deg og dine nærmeste vet man samtidig at man må være sterk på alle måter, men kanskje ikke fullt så mye fysisk som psykisk. Likevel forstår du hvor avgjørende viktig det blir for din videre skjebne å oppnå en sunn balanse mellom psykisk, fysisk og åndelig velvære.

Du må være i stand til å ta vare på andre, ikke bare deg selv. Og selv om du er smertelig klar over at det er mange andre enn deg selv som nå er blitt rammet, og at din oppgave videre virker umulig å ivareta fra der du nå befinner deg, bak lås og slå, er det nettopp nå at det er avgjørende viktig for deg å opprettholde tro på at du skal klare oppgaven, om nødvendig med bistand fra andre.

For at du skal kunne komme i en slik posisjon, blir du avhengig av å møte forståelse, respekt og støtte hos de som nå får ansvaret for ditt omsorg, din videreutvikling og din videre skjebne: fengselsbetjenter, aktivitetsansvarlige, fengselets skole- og arbeidspersonell, helsepersonell, avdelingsansvarlige, prester, jurister, øvrige medarbeidere, advokater også.

Du må komme deg ovenpå igjen, for egen maskin eller med andres hjelp. Og tross ditt vanskelige utgangspunkt, du er blitt mistenksom overfor andre, det være seg personer i maktposisjoner i forhold til deg, eller andre innsatte.

Dine tanker om deg selv er ikke gode på dette stadiet - skyldig eller uskyldig, dømt rettmessig eller feilaktig. Men det er akkurat når du føler selv at du fortjener null respekt fra andre at du trenger å møte det mest. Ikke bare for deg selv men også for de som er hjemme som også trenger støtte uansett hva slags tanker de ikke kan unngå å gjøre seg ellers.

Som innsatt er man mest i kontakt med fengselsbetjenter. Verdier som gjensidig respekt og forståelse kan i utgangspunktet virke umulig å oppnå når den ene part er dømt for kriminelle handlinger og den andres plettfri vandel fortsatt er i behold. Likevel vet alle at et positivt fengselsopphold og en god rehabilitering bygget fra starten av, avhenger bl.a. av at man lykkes med en slik gjensidighet.

Etter å ha tilbrakt over to år som innsatt i to fengsler i England og Wales, samt noen få dager i to andre fengsler i England, og mange måneder i Oslo fengsel etter endelig å ha blitt innvilget tilbakereising til hjemlandet, har jeg hatt god anledning til å sammenligne hvordan respekt og forståelse utøves eller neglisjeres av ansatte i fengsler på begge sider av Nordsjøen. Jeg har også sett hvordan bildet varierer hos de innsatte, og som innsatt selv forsøker jeg å reflektere regelmessig over mine egne prestasjoner i så måte.

Like fullt erkjenner jeg at mine egne erfaringer ganske sikkert er annerledes fra andres på en god del punkter. Som individer er våre opplevelser nødvendigvis forskjellige. Vi befinner oss på ulike ståsteder, i ulike livsfaser, og med forskjellige bakgrunn.

Jeg ble oppfordret til å komme med mine betraktninger om forskjeller mellom et fengselsopphold i Storbritannia og i Norge. Detter kunne jeg kanskje ha gjort på en meget illustrerende måte ved å dra frem enkelte opplevde episoder av positive og negative karakter, men har i stedet valgt og generalisere mine inntrykk og unnlatt å ta med følelsesmessige betraktninger og observasjoner fra situasjoner opplevd ofte under tragiske omstendigheter.

Den sammenligning som følger er gjort i håp om at det kan føre til forbedringer både her og der, til fordel for både innsatte og ansatte. Men jeg må samtidig minne om at det er (altfor) mange fengsler i Storbritannia, og at min egen erfaring med dem (heldigvis) er meget begrenset. Når det er sagt, kjenner jeg igjen mange av mine kommentarer hos andre innsatte og hos ansatte, både i Storbritannia og i Norge, og fra innlegg i den britiske fengselsavisen «Inside Time».

Den sammenligningen som følger er på ingen måte basert på empiriske data. Den representerer kun mine egne observasjoner og opplevelser. Jeg har valgt å presentere bildet i tabellformat for enkelthets skyld. Man kan kanskje kalle det en slags overordnet «Benchmarking» av praksis på begge steder. Jeg har forsøkt å ta med aspekter som jeg tror oppleves som viktige for både innsatte og ansatte.

Poengfordelingen og 'kåring av vinneren' overlater jeg til leserne. Dessuten er det slett ikke så viktig med 'best' eller 'dårligst', bare at man blir bevisst på forbedringsmuligheter og legge disse til grunn for det videre arbeidet på alle plan.

#	Sammenligningsfaktor	England og Wales	Norge
1.	Å oppsøke en betjent for å få hjelp kan oppleves som ...	… vanskelig, ydmykende og nedsettende dersom enkelte har vakt.	… lett og ukomplisert som regel.
2.	Beskjed fra betjenter mottas ved at …	… betjenten skriker høyt ditt etternavn og fengselsnr. slik at innsatte i hele fløyen (ca. 85 innsatte) kan høre at du blir ropt opp for ett eller annet.	… betjenten oppsøker deg for å gi deg beskjed på en rolig måte.
3.	Post mottas ved at …	… man fører en liste over de som har post i dag. Listen henges opp i fløyen. De som ikke henter post innen ca. en halvtime blir ropt opp med etternavn og fengselsnr.	… betjenten leverer den personlig til din celle eller oppsøker deg for å overlevere den.
4.	I daglig omgang med betjenter, de innsattes respekt for seg selv …	… kan ofte undergraves, til og med skades, når enkelte betjenter til stadighet kommer med spydige, 'morsomme', eller nedsettende bemerkninger, noen ganger foran andre innsatte i nærheten. Slike tilfeller av maktmisbruk gjør at enkelte innsatte blir mistenksomme overfor alle forbedringstiltak som fengselet tilbyr og stoler mindre på ansatte. Avstanden mellom innsatte og betjenter økes under slike forhold.	… ivaretas ved at de aller fleste forsøker bevisst å behandle innsatte som alle andre mennesker.
5.	Det er stor forskjell mellom betjenter i nivået på opplevd omsorg, støtte og respekt.	Ja, meget varierende. Enkelte betjenter er meget dyktige og bevisst på det ansvaret de har. Andre spøker og skøyer hele dagen lang, ofte på de innsattes bekostning.	Nei, naturlige forskjeller minskes ved at man inntar en konsekvent og bevisst holdning.
6.	Det finnes mange gode betjenter som inntar en profesjonell holdning vis-à-vis innsatte og i forhold til sine daglige gjøremål ellers.	Ja	Ja
7.	Det finnes en relativ stor grad av gjensidig tillit blant de innsatte og ansatte.	Varierer veldig på begge sider - til tider stor misnøye.	Varierer tilsynelatende lite - stabil.
8.	Betjenter har som regel god kunnskap, ikke bare om sikkerhetsmessige og overordnede strafferettslige forhold, men også om overordnede interne prosedyrer relatert til omsorg, helse, arbeid, besøk og velferd.	Enkelte, ja. De fleste er mest opptatt av sikkerhet, forbud og påbud. (Reflekterer i stor grad landets nåværende holdning til de som blir fengslet).	Ja, i de aller fleste tilfeller.
9.	Betjenter er alltid i umiddelbar nærhet for støtte, sikkerhet og veiledning.	Nei	Ja
10.	Det er frekvente eksempler på at betjenter oppfører seg på en respektløs måte overfor de innsatte.	Ja	Nei
11.	Når de innsatte oppsøker betjenter for å be om råd, ytes dette som regel betimelig etter beste evne, og på en høflig måte.	Slett ikke alltid.	Ja
12.	Betjenter bevisst sirkulerer blant de innsatte.	Nei, stort sett bare for kontroll.	Ja
13.	Daglig lufting på luftegården varer i …	… 25-30 min. (men skal være 60 min.)	55-65 min.
14.	Dersom det regner (litt eller mye) blir lufting kansellert.	Ja, alltid.	Nei, lufting tilbys daglig i sol, regn, snø og storm.
15.	Maten holder en generell god standard.	Som regel, nei.	Ja
16.	Man får ferskt grovbrød daglig.	Nei	Ja
17.	Fersk melk utdeles daglig.	Nei. Bare dersom man velger frokostblanding. Da får man ca. 2 dl.	Ja, 5 dl til alle.
18.	Man får teposer, kaffe og syltetøy kontinuerlig.	Kun teposer. Kaffe og syltetøy må kjøpes selv. Syltetøy deles ut i blant.	Ja
19.	Man får fersk frukt ofte eller kan kjøpe det selv.	Ja, men kun eple og appelsin. Kan kjøpe andre frukter.	Nei, eple, banan eller appelsin en gang i uka. Men man kan kjøpe selv fra et ganske stort utvalg.
20.	Mat spises …	… i cella.	… i fellesskap på avdelingen (eller på cella om ønskelig).
21.	For å hente mat …	… må man stå i lange køer foran kjøkkenområdet ved hver måltid.	… er det selvbetjening på avdelingen.
22.	Lunsj og middag har varme retter.	Ja	Nei, bare middag.
23.	Innsatte kan benytte avdelingens kjøkken for å lage mat selv.	Nei	Ja
24.	Telefonkort kan kjøpes til rimelige satser	Kan kjøpes, men til meget urimelige satser. Stor misnøye blant landets innsatte.	Ja
25.	Fersk pålegg utdeles omtrent daglig.	Nei, aldri (varmrett eller salat i stedet).	Ja
26.	Brevpapir og konvolutter …	… må bestilles ukentlig fra fengselets 'kiosk' og betales selv (bortsett fra at man får utdelt ett ark og én konvolutt gratis pr. uke).	… kan hentes gratis fra avdelingskontoret og bestilles/kjøpes ukentlig fra fengselets 'kiosk'.
27.	Enecelle med skrivebord, garderobeskap og enkel seng, samt stort vindu med gode luftingsmuligheter.	Nei, dobbelcelle med mindre man har livstidsdom. Små vinduer som ofte er vanskelig å åpne. Køyesenger. Dårlig med skrivebordplass. Ingen arbeidslampe.	Ja
28.	Man opplever at henvendelser til avdelingskontoret (muntlig eller skriftlig) som regel blir tatt alvorlig og prioritert etter beste evne.	Som regel, ja. Men dersom saken virker komplisert er oppfølging ofte dårlig og mangelfull, med utelatelse av tilbakemelding.	Ja, som regel blir man informert om sakens gang dersom man etterlyser status.
29.	Fengselets prester gjør en uvurderlig god jobb både kirkelig og i velferdssammenheng.	Ja, veldig god.	Ja, veldig god.
30.	Fengselet har eget kapell som kan oppsøkes regelmessig av de innsatte.	Ja. De innsatte kan besøke kapellet når som helst under fritid, eller i det minste oppsøke det to ganger ukentlig.	Nei (delt løsning med biblioteket). Kun fremmøte under organiserte og planlagte sammenkomster.
31.	Det er forskjellige ukentlige gudstjenester/samlinger for ulike religiøse trossamfunn.	Ja, konsekvent. Anglikanske, Katolske, Muslimske, Kvekere, Buddhister.	Nei, felles samlinger på frivillig basis.
32.	Medlemmer i eksterne organisasjoner (kirkelig, misjoner, røde kors, osv.) deltar regelmessig i aktiviteter med de innsatte.	Ja	Ja
33.	Fengselet har en egen innsatte gruppe som er opplært av eksterne sakkyndig for å kunne lytte til andre innsatte som enten er fortvilet, opplever store personlige vanskeligheter, eller går med konkrete planer/ tanker om selvmord/selvskade.	Ja («The Listeners» som får opplæring og oppfølging av den landsomfattende frivillige organisasjonen: «The Samaritans». Ca. 8 «listeners» per 260 innsatte. Ukentlig møter med «The Samaritans», lokal avdeling.	Nei
34.	Man føler at landets justissystem og stortingspolitikere forsøker å ta hensyn, ikke bare til krav fra pressen, media og fengselsmyndigheter, men også til behov som de innsatte har for en effektiv rehabilitering, for respekt og rettferdig behandling.	Nei, for lett påvirket av krav fra presse (sensasjons-avisene), media og velgere. Vegrer seg for å stå for en inkluderende langsiktig strategi hva gjelder fengselsreformer. Omtaler innsatte ofte i ensidig negative ordelag. Hovedfokus på sikkerhet, straff, fordømmelse av innsatte og beskyttelse av borgere.	Ja, mer balansert tilnærming. Man bestreber systematisk å forsvare de innsattes behov for gradvis rehabilitering og for respekt og rettferdig behandling. Rehabiliteringstiltak oppveies mot sikkerhetsrisikofaktorer i forhold til den enkelte innsatte. Likevel arbeider man vanligvis på en proaktiv måte mot en god rehabiliteringsresultat. Hva gjelder rehabilitering, synes det å herske stor misnøye blant enkelte innsatte grupper, spesielt innsatte som er blitt servert utvisningsvedtak eller som er tidligere domfelt.
35.	Besøk fra pårørende foregår i …	… et felles besøksrom sammen med mange andre innsatte og deres familier. Stoler og bord er enkle løsninger. Besøkende kan få kjøpt te, kaffe, brus og sjokolade fra en kiosk bemannet av personer fra en frivillig organisasjon. («Womens' Royal Voluntary Service» - WRVS)	… eget privat besøksrom for deg og din familie/venner. Rommet er møblert med to sofaer og en lenestol, sofabord, lamper, vifte og bilder på veggen.
36.	Man kan motta besøk fra pårørende og venner …	… annenhver uke. (besøkene varer i to timer) Dersom de besøkende kommer langveis fra, eller fra utlandet, kan de be om å få lengre besøkstid.	… en til to ganger ukentlig. (besøkene varer i én time) Dersom de besøkende kommer langveis fra, eller fra utlandet, kan de be om å få lengre besøkstid.
37.	Gjennomsnittslønn for innsatte som deltar enten i undervisning eller arbeid er ca. …	… kr. 120,- pr. uke. (telefonsatser og fengsel- butikkens priser ligger betydelig høyere enn hva som er vanlig 'ute')	… kr. 260,- pr. uke. (telefonsatser og fengsel- butikkens priser er ganske rimelig selv om de ligger noe høyere enn hva som er vanlig 'ute')
38.	Priser for varer bestilt fra fengselets 'kiosk' (interne butikk ordning), sammenlignet med priser hos de billigste supermarkedkjeder, er ca. …	… mellom 20-60% høyere. (avhengig av varetype)	… mellom 5-35% høyere. (avhengig av varetype)
39.	Man kan besøke innsatte på andre fløyer i fritiden om kveldene og i helgene.	Ja, ingen avlåste avdelinger. Alle fløyer og etasjer kan oppsøkes av alle innsatte. Fordeler og ulemper med denne ordningen.	Nei, hver fløy og hver etasje er avlåst fra andre for å ivareta de ulike behovene og tiltakene som den enkelte avdelings innsatte er underlagt. Fordeler og ulemper med denne ordningen.
40.	Innsatte kan søke om 'permisjoner' (kortere perioder 'ute') etter at man har sonet 1/3 del av dommen, og for å oppsøke spesialister ved særskilt behov.	Nei	Ja
41.	Det arrangeres periodevis eksterne aktiviteter sammen med betjenter ('fremstilling') for de som allerede er innvilget permisjon (for eksempel fotballkamper).	Nei	Ja
42.	Fengselet har ansvaret for utdanningsavdelingen (skoletilbud) og lærerne er ansatt av fengselet.	Ja	Nei, egen offentlig voksenopplæringsetat.
43.	Utdanningsavdelingen er åpen i sommermånedene.	Ja, stengt kun en uke i august. Lærerne tar ferie på ulike tidspunkter (en del overlapping forekommer).	Nei, utdanningsavdelingen er stengt i ca. to måneder (fra siste uke i juni til siste ukene i august).
44.	Undervisningstilbud oppleves som stort sett tilfredsstillende.	Ja	Ja
45.	Undervisningsavdelingen har sitt eget elevråd som behandler forslag til forbedringer og diskuterer ting som man er misfornøyd med.	Ja. Møtes månedlig.	Ja. Møtes månedlig.
46.	Det tilbys skoletilbud om kveldene.	Ja; naturfag, forming, lokalhistorie, geografi, miljø, skuespillforfatterskap, diktskriving, osv. To kvelder pr. uke.	Nei
47.	Utdanningavdelingens datautstyr er moderne.	Ja, det er også installert interaktiv 'Smart-Board' teknologi med LCD-projektorer i alle klasserom.	Ja, ingen 'Smart-Board' teknologi, men det finnes LCD-projektorer i enkelte klasserom.
48.	Studenter kan søke relevant studieinformasjon via internett/intranett.	Nei, men man kan bestille web-utskrifter fra en lokal utdanningsinstitusjon som også koordinere studentenes behov overfor eksterne biblioteker. Representanter fra utdanningsinstitusjonen besøker studenter på fengselet én gang pr. uke.	Nei, kun i begrenset omfang pr. dags dato. Det er varslet om kommende forbedringer (som blir felles for flere fengsler i Norge).
49.	Fritid kanselleres og alle innsatte blir innelåst i cellene dersom en innsatte må fremstilles om kvelden eller i helgene til sykehuset.	Ja, skjer ca. 6 ganger pr. måned. Kan være flere ganger i uka. Påfallende mange tilfeller på fredag kveld.	Nei
50.	Treningsinstruktører organiserer og overvåker hver gruppe som trener eller deltar i organiserte sportsaktiviteter.	Ja.	Nei, stort sett betjentenes ansvar.
51.	Fengselet søker proaktivt regelmessig samarbeid med andre fengsler og fengselsmyndigheter i utlandet og med andre fengsler og fengselsmyndigheten i Norge.	Ja, deltagelse i møter/kurs, samt besøk til andre fengsler i Storbritannia. Kontakt med utenlandske fengsler i forbindelse med forbedringsarbeid er begrenset.	Ja, fortløpende besøk til og fra utlandet og innenfor Norge.
52.	Fengselet har egen bibliotektjeneste med bibliotekar.	Ja, har egen bibliotektjeneste. Fengselet har et bibliotek på ca. 40m2 for ca. 260 innsatte. Drevet av de innsatte selv. En av lærerne på utdannings-avdelingen har det administrative ansvaret, men fungerer ikke som bibliotekar.	Ja. Har egen bibliotektjeneste som drives av den eksterne kommunale bibliotektjeneste. Fengselet har to biblioteker på ca. 250m2 hver for til sammen ca. 400 innsatte. Det finnes 2-3 bibliotekarer som er ansatt i den kommunale bibliotektjeneste. Til sammen ca. 5 innsatte fungerer også som bibliotekarassistenter.
53.	Når de innsatte beveger seg fra cellene til enten arbeid eller utdanning …	… må de stå i kø på senterområdet (hvor fløyene møttes) kl. 0820 hver morgen (ukedager).	… gjør de det etter å ha mottatt beskjed over høytaleren på sin egen celle.
54.	Tidspunkter de innsatte vekkes og innelåses for natten er …	Innlåsing kl. 0730 alle dager i uken. Innlåsing kl. 2030 ukedagene og kl. 1800 på helgedagene.	Utlåsing kl. 0700 ukedagene og kl. 0900 helgedagene. Innlåsing kl. 2030 alle dager i uken.
55.	Det finnes TV med minst 5 kanaler i hver celle.	Ja	Ja
56.	Fengselet klassifiserer de innsatte i henhold til deres oppførsel i fengselet. Det ytes ulike privilegier innenfor de ulike kategorier.	Ja. De vanlige kategorier er: «Enhanced» status. «Standard» status. «Basic» status. Nye innsatte begynner på «Standard» status. Etter tre måneder kan de søke på «Enhanced» status. Dersom de bryte fengselets regler kan de bli satt ned til «Basic» status.	Nei. Men brudd på fengselets regler kan medføre at man få innskrenkede privilegier.
57.	Det er utstrakt bruk 'OASYS Risk Assessment' og ulike behandlings-programmer for de forskjellige kategorier av innsatte, og i forhold til den enkeltes forbrytelser.	Ja. Men debatten om effektiviteten til OASYS- verktøyet pågår fortsatt for fullt. Mange hevder at det praktiseres for uprofesjonelt og løssluppent på landsbasis av fengselsbetjenter og kriminalomsorgen i Strobritannia, og med varierende konsekvenser. Det strides om resultatene er til å stole på. Justisdept.'s (Home Office) egne vurderinger viser at de ikke er pålitelig på alle punkter, samt at spørsmålene tolkes ulikt. Det brukes for lite tid til gjennomføring av vurderingene og de innsatte trekkes for lite inn i prosessen. Behandlingstilbudet består av kurs for ulike typer forbrytelser, samt et kurs i 'Enhanced Thinking Skills'.	Ja. OASYS verktøy benyttet i mer begrenset omfag innenfor norske fengsler. Det finnes en rekke andre behandlingstilbud.

Om å være innsatt i Norge og i Storbritannia

Sammenligningsfaktor

England og Wales

Norge