SPØRSMÅL & SVAR

Skriv inn og spør om alt du måtte lure på om fengslet og livet bak murene så skal vi svare så godt vi kan. Alle spørsmål og svar vil bli anonymisert og lagt ut her.

Send en mail hit.

Jeg studerer journalistikk og skriver en oppgave om den prediktive (allmenne og individuelle) virkningen av straff. Jeg håper dere har mulighet til å svare på noen spørsmål angående dette.

1. Er fengselsstraff avskrekkende for de dømte? Eller blir mange dømt igjen og igjen?
Den avskrekkende virkningen er nok størst for de som aldri har vært i fengsel.
Her i fengslet, som det er mest narkotika og vinningsforbrytere, ligger tilbakefallsprosenten på ca. 60%.
For mer detaljert statistikk kan du gå inn her.
Ellers så viser statistikken at det er 5% av de kriminelle som står for 80% av kriminaliteten så disse kommer igjen og igjen.
Et poeng er at hvis tilbakefallsprosenten hadde blitt redusert med 1 % ville samfunnet spart 380 millioner pr. år…
(Kilde Norsk politi nr.4, desember 2009. Side 19.)

2. Hvilke tiltak settes igang overfor såkalte vaneforbrytere?
Vi har en egen avdeling her ved fengslet som kalles TOG-avdelingen (Tiltak Overfor Gjengangere).
Her er bemanningen styrket og det samarbeides tett med Friomsorgen. De har også en egen boligkonsulent som sørger for at de innsatte har et sted å bo når de blir løslatt.
Det jobbes også tett med individuelle planer og ansvarsgrupper for å samordne alle de forskjellige hjelpeinstansene som er inne i bildet.

3. Fungerer det?
TOG avdelingen hadde 01.03.07 eksistert et år og har så langt gode erfaringer. De har klart å skaffe bolig og jobb eller andre sysselsettingstiltak til alle som har blitt løslatt fra avdelingen.
Foreløpig har ingen kommet tilbake på ny dom, men det er alt for tidlig å lage noen statistikk på dette ennå.

4. Er deres erfaring at mange innsatte har psykiske lidelser som gjør det vanskelig for dem å få et "vanlig", lovlydig liv?
Det er en helt klar oversykelighet blant innsatte i forhold til resten av befolkningen. Man antar at helt opptil 60-80% av innsatte lider av en eller annen form for personlighetsforstyrrelse som er med på å gjøre endringsarbeidet vanskelig.
De mest vanlige diagnosene er AD/HD(30-40%), psykoser, angst og depresjoner.
Innsatte med alvorlige lidelser blir overført psykiatrien, men vi har en egen psykiatrisk poliklinikk her på fengslet som prøver å hjelpe de som er i stand til å sone.

5. Er det faktisk sånn at lovbrytere ofte har lav utdanning og dårlige levekår?
Det ble i 2004 laget en levekårsundersøkelsen blant innsatte og den viser at en betydelig andel har problemer i forhold til sentrale levekårsområder som utdanning, inntekt, bolig og helse. Mange har problemer på flere områder samtidig, og det er en klar sammenheng mellom opphopning av levekårsproblemer og det å ha sittet i fengsel flere ganger.
Les hele undersøkelsen her.

Vi er 3 vernepleierstudenter som går siste året på Høgskolen i Akershus, deltidsstudiet. Vi er i gang med å skrive en fordypningsoppgave om ettervern i norske fengsler i dag, hovedsakelig fengsler på Østlandet. Vi ønsker derfor litt informasjon om hva slags ettervernstilbud Oslo Fengsel har å tilby sine innsatte.

Det er ikke fengslene som har ansvaret for ettervernet, etter løslatelsen er det Friomsorgen som overtar. I tillegg til at de har en kontroll og tilsynsfunksjon for prøveløslatte tilbyr de også hjelp og støtte. Dette kan foregå gjennom individuelle samtaler og hjelp til oppfølging av individuelle planer. De kjører også mange forskjellige programmer og kurs.

Her på fengslet startet vi våren 2006 opp en ny avdeling som kalles TOG (Tiltak Overfor Gjengangere) -avdelingen. Det unike med den er at her kommer ansatte fra Friomsorgen inn på fengslet og jobber sammen med fengselsbetjenter. De har også en egen boligkonsulent som bistår innsatte med å skaffe bolig. Det nye med denne måten å jobbe på er at det er den innsattes kontaktbetjent som også har tilsynet etter løslatelsen. Fordelen med dette at de blir godt kjent i løpet av soningen og da vil ha et mye bedre utgangspunkt for et godt samarbeid enn hvis det skal komme inn en ny og ukjent person og overta.

En annen vei ut av fengslet er såkalt § 12 soning. Det betyr at innsatte blir overført til en behandlingsinstitusjon mot slutten av soningen. Det kan være til steder som Tyrili eller Veksthuset som begge har gode ettervernsopplegg.

Ellers så har vi forskjellige frivillige organisasjoner som Røde Kors og Wayback som gjør en stor innsats for å hjelpe løslatte tilbake til samfunnet igjen. Foruten hjelp til bolig og arbeid, jobber de mye med såkalt nettverksarbeid som handler om fritid og nye venner.

Hvordan kan jeg kontakte en innsatt på telefon?
Det er ikke mulig å ringe direkte inn til innsatte her på fengslet. Hvis du ønsker kontakt med en som sitter her kan du ringe sentralbordet på tlf. 2330 1500 og be om å få snakke med en av sosialkonsulentene. De kan så sørge for å viderebringe beskjed til innsatte så han kan ringe deg.

Hva slags utdanningstilbud har dere i fengselet?
Har hørt at det kun er muligheter for å fullføre videregående, og ikke høyere utdanning?
Det er Grønland voksenopplæring(GVO) som har ansvaret for all utdanning i fengslet. De tilbyr undervisning i alle teoretiske fag på både grunnskole og videregående nivå. Når det gjelder høyere utdanning så er det mulig å drive selvstudie. GVO er svært fleksible og kan bidra med tilrettelegging og veiledning.
GVO disponerer også et mekanisk verksted hvor de har grunnkurs i mekaniske fag, elektrofag og sveisekurs. Dette er modulbasert så innsatte kan fortsette videre på utdannelsen etter løslatelsen.
Du kan lese litt mer om GVO her.